torsdag 20. januar 2011

Den store amerikareisen dag 5: On the road - again!

Vi har kommet et stykke lengre sørover siden sist. Herlig kjøretur fra Redding og hit. Så mye flott å se, så uendelig mange frukt-, oliven- og nøttetrær. Vidåpne slettelandskap og vakre, snødekte fjell i horisonten. Nå bor vi på et hotell bare en kort båttur fra San Fransico, og vi gleder oss til å komme oss på ferja i morgen ikke alt for tidlig. Hotellet er for fint for oss, men vi har friends in high places, så vi får tak over hodet til vennepris (dvs., ikke sånn ordentlig-ordentlig vennepris, for når våre venner kommer på besøk til oss, er det ytterst sjeldent vi tar oss betalt, og likeledes er det sjeldent vi må betale når vi overnatter hos våre venner) som får oss til å smile med tanken - hver eneste gang. Vi har i det hele tatt levd billig i dag, og spist lunsj på Taco Bell for $ 5. Det er én porsjon, og alldeles for stor for oss. Familien nøyer seg med en pakke og blir mette og tilfredse for kr 30,- + mva., og det er billig.

Vi startet dagen med å besøke verdens største solur, om det skulle imponere Siden har vi kjørt forbi mange skikkelige truck stops, sett dusinvis av lekre campingbiler like store som turbussene hjemme, og som oftest med en matchende lettbil på slep og en mann i 50-50-årsalderen bak bussrattet (ikke den samme mannen). Undertegnede har vist seg på hotellets treningsrom, men det synes ikke på ham. Kveldsmaten ble brakt inn fra en nærliggende thai-restaurant, og den satte oss i riktig godt humør. Barna sovnet på rekordtid, og det lover jo godt for resten av turen da alle fem fortsatt må finne seg i å bli stuet sammen på et rom i en tid framover.

Når denne natten er omme blir det bytur i San Fransisco, for vi drar ikke videre før om to dager. Jeg skal se om det blir en anledning til å kysse Golden Gate, og vil bestrebe oss på å holde dere oppdatert om hvordan dette går. Men man må naturligvis ta hensyn til både trafikkbestemmelser, den allmenne orden og hygieniske forhold! Et kortvarig opphold på Alcatraz inngår også i planene, samt en tur med de velkjente cable cars i San Fransiscos bratte gater. Jan-Erik Vold har et et dikt som blant annet omhandler disse trikkene (selv om diktets hovedtema er en eneste stor furting over at Bislett ble nedlagt som skjøytearena), og han beskriver menneskene som hopper av og på i jubel! Vi gleder oss.

Jeg har gått på orgelkurs - det instrumentet var stort i norske hjem i noen år fram til litt utpå 80-tallet - og en melodi jeg terpet på i det uendelig og fremdeles ikke kan, het "I left my heart in San Fransisco." I morgen skal vi se om det fortsatt er der. Noen bilder:

Godt å få løpt litt fra seg før man starter på bilturen fra Redding til San Fransisco! Været er godt og stemningen høy.

Verdens største solur, visstnok. Inngår som en del av en brokonstruksjon. Broen er visstnok så avansert at det tok 11 år og en del programvare laget kun for beregninger i forbindelse med denne broen, for å realisere gangbroen i Redding. Dette bildet tok jeg med kameraet pekende rett opp under bropillaren.

Mens vi var der, ble brodekket - forøvrig glass - behørig vasket av en dame med en sånn vaskemobil. Fram og tilbake, fram og tilbake. Det ble rent og pent og ikke så glatt, og jeg tror den jobben utføres minst en gang daglig (men jeg vil presisere at jeg ikke har forhørt meg med stedets ledelse angående dette).

Åpne sletter og fjell i både øst og vest. Dette er en av minst dramatiske formasjonene, men med litt fantasi kan du forestille deg dimensjonene.

Landskapet varierer fra flatt slettelandskap til alpine fjell og dette avrundede ås-landskapet. Variert og vakkert.

Interstate 5. GPS'en er verdt sin vekt i gull, tror jeg (dvs., jeg vet ikke helt hva gull koster og hva GPS'en veier, men det er et fantastisk - jeg gjentar: FANTASTISK! - hjelpemiddel på turen vår).

Trær uten blader. Mandeltær? Vi så masse modne appelsiner - i januar! - samt flotte olivenlunder. Arnold valgte seg så visst en flott stat å være guvernør i.

De veier omtrent akkurat det samme, så det funker godt med Theodor og Hannah på vippa (som man i alle fall kalte denne lekeplassinstallasjonen i min barndom).

En liten pause på en lekeplass med alt fra sjakkbrikker til giraffer. Esther er fornøyd.

Det er mange broer omkring San Frasisco, og dette er altså ikke Golden Gate

Hotellet vårt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar