Den store amerikareisen dag 4 - det er langt hjem og langt til Disneyland.

For noen år siden var jeg på fottur på Dovrefjell sammen med en kamerat. Det var nokså grundig planlagt, og vi startet ut med friskt mot oppover mot fjellplatået fra togstasjonen. Det var spikret oppslag på veien om å holde seg på god avstand fra moskusene, etter som de gærne dyra visstnok hadde tatt livet av noen mennesker opp gjennom årene. Oppslaget var minst på tre språk - norsk, engelsk og tysk - og advarselen var ikke til å misforstå. Adrenalinnivået ble derfor temmelig høyt da vi uforvarende spaserte nesten rett inn i en flokk i den tette løvskogen på vei opp fra stasjonen. Det var i det hele tatt en storartet tur, med sterke naturopplevelser. Men store deler av turen gikk vi og tråkket igjennom råtten sommersnø så vi ble stående i til livet med tunge sekker på skuldrene, og da blir man sliten, naturopplevelser eller ei. Forøvrig var dette en litt lang anekdote på vei fram mot et enkelt poeng:Vi er litt slitne av å være på farten, men å "legge seg ned i snøen og vente på redningshelikopteret" er ikke et alternativ. Dessuten bør det ikke by på problemer å få tak i en palle med Red Bull. Jeg gjør meg et mentalt notat om å ordne det i morgen tidlige etter frokost.

Forfatteren og et beger Cola Light fotografert

på et kjøpesenter i byen Redding

La oss ta noen av dagens høydepunkter: 1) Å komme til California for første gang var en flott opplevelse. Det er nokså spektakulært å komme fra høylandet og følge veien nedover mot slettene i nord. Det er som om landskapet skifter takt, og vi beveger oss over i et annet fargekart. 2) Dessuten kom vi plutselig til sommer, og 22 grader og sol lar seg høre. 3) Vi sover på nok et hotell i samme kjeden, og Hannah later til å tro at det er samme hotell vi kommer fram til hver ettermiddag. Skjønt, dagens hotell må være nesten nyoppført; det er veldig fint her inne, og alt er tipp topp. 4) Krystal koser seg med California rolls (sushi) i California, hvor sushi'en som kjent kommer fra...

Så er vi nå i byen Redding, og jeg forbinder den i utgangspunktet kun med én ting: En lokal menighet som faktisk er viden kjent for at Gud gjør mange store ting gjennom den. Bethel Church, heter forsamlingen, og vi kjørte opp for å se området og bygningen hvor denne menigheten med dette spesielle ryktet holder til. Folk som har opplevd store ting forteller om det her: http://www.ibethel.org/site/testimonies. Vi var der med et oppdrag, nemlig å overlevere et bønneemne fra en syk mann hjemme i Norge. Nå er oppdraget fullført, og vi fikk anledning til å se oss rundt omkring der oppe. Bygningen ligger vakkert til på en høyde utenfor sentrum, og det kryr av mennesker tilsynelatende fra alle mulige nasjoner. I alle fall hørte vi masse ulike språk talt der oppe. Litt spesielt var det å se det norske flagget vaie øverst i flaggborgen på vei opp mot campus. Dessverre var det ikke noen gudstjeneste der i dag, så vi ble ikke nærmere kjent med Bethel. Men det vi så, var fint!

Det finnes mennesker i Redding som er opptatt av Norge.