Hvem er det som har puttet på deg en femtiøring?

Ta et bilde av en eller legg en under hodeputa; snart blir denne et sjeldent skue.

Hvem har puttet en femtiøring på deg? Ja, noen av oss har det sånn. Vi - i fortsettelsen ærligere omtalt som jeg - snakker enten jeg har noe å si (det må være lov!) eller ikke (litt mer problematisk), og det kan til tider sikkert være en prøvelse for omgivelsene. Trøsten din får være at det sikkert er godt for karakteren å utsettes for noe slikt.

Skaff deg en dagbok, sier de kyniske i forsamlingen. La det tyte ut der! O store meningsløshet! En dagbok er ingen adekvat løsning, for den skal jo helst være låst og lukket og hemmelig, om man da ikke er Karl Ove Knausgård, hvilket jeg sannelig ikke er - og da er jo nesten hele poenget borte for meg og dem som måtte ligne: Vi vil jo intet annet enn communicare, lat.: meaning to impart, share, or make common, og da nytter det ikke med noen diary. Problemet med den tilnærmede orddiaré er at den ikke får rom bak lås og slå. Den skriker vil ut!, vil ut! og dette behovet krever naturligvis sine offer. Takk for at du stiller deg til disposisjon blant dem.

Nja, så er det sikkert Karl O. Knausgård man burde vært, men jeg kan ikke riktig orke tanken på å gå løs på hans kamp. Jeg har da evig nok med min egen, selv om Karls garantert er mer lesverdig.

Bloggformatet er som skapt for oss som eier skam i livet og ikke vil belemre våre facebook-venner (i mitt tilfelle tankevekkende og oppmuntrende mange; neste flytting bør sannelig gå som en lek!) med alt mulig av det som fyker forbi lengst framme i pannebrasken. På bloggen tapetseres ingens vegg med påtvunget tankespinn! Nei, takk deg selv for at du har klikket deg inn på dette!

1.mai tas 50-øringen ut av omløp. Du som ble sliten nå, kan trøste deg med lyse framtidsutsikter.